Hvor ble det av påskeeggene?
«Så rart at ingen har takket for påskeeggene» sa sjefen i Skooler til sin kone. «Ja, det er rart, kanskje de ikke har kommet frem?» svarte hun.
Tidligere i uken hadde de sammen kommet på at det ville vært hyggelig å sende ut påskeegg til alle ansatte som nå satt på hjemmekontor.
De handlet inn påskeegg og godteri, fylte eggene med innhold og skrev en hyggelig melding til hver. Deretter pakket de eggene godt inn og skrev på adresser. Hele kvelden gikk med.
Dagen etter dro de til butikken.
Bak kassen i lokalbutikken var det et nytt fjes. En ung blid jente som tok imot påskeeggene, tok betaling for porto og puttet dem i kassen for utgående post.
Sjefen og kona dro hjem og gledet seg til å høre fra glade ansatte som hadde fått påskegodteri.
Men flere dager senere hadde ingen gitt lyd fra seg, ikke en eneste hadde sagt takk eller gitt utrykk for at de hadde mottatt noe påskeegg.
«Jeg ringer Erlend og hører, han pleier alltid å være høflig» sa sjefen
Det ringte lenge, men rett før han skulle til å legge på, svarte Erlend «Hei sjef!».
De snakket litt om arbeidsoppgaver og planer før sjefen tilslutt spurte om han hadde fått noe påskegodteri å kose seg med. «Nei, men jeg pleier å få påskeegg fra min mor» svarte Erlend.
«Så, du har ikke fått noe fra Skooler?»
Erlend svarte at nei, det hadde han ikke. Sjefen tok et par telefoner til for å sjekke med flere av de ansatte. Ingen hadde fått egget.
Sjefen og kona reiste tilbake til butikken hvor de hadde levert eggene for sending. Den blide, unge jenta satt bak kassen i dag også.
«Hei, husker du at vi var her for å sende en haug med påskeegg tidlig denne uken?» Jenta smilte og nikket at ja, det kunne hun huske.
«Problemet er at ingen har fått dem» sa kona. «Er du sikker på at de ble sendt?» Det var jenta helt sikker på siden hun selv hadde vært der da postbudet hentet eggene.
Sjefen og kona gikk inn i butikken for å handle og snakket om at de kunne ringe posten for å høre om de visste hvor eggene var blitt av. Da dukket Britt opp, hun hadde vært butikksjef i butikken i minst 15 år og de kjente henne godt.
«Går det bra med dere? Har dere møtt Siri? Hun nye i kassa, det er datteren til broren min, tannlegen vet dere.
Hun er så flink altså, noe dere leter etter?» som alltid fra Britt, kom det en blanding av spørsmål og informasjon som gjorde at man ikke helt visste hvordan man skulle svare eller hva man skulle svare på.
«Joda, det går fint med oss, men det er så ergerlig, vi sendte påskeegg til alle ansatte, men ingen av dem er kommet frem.»
«Å, har dere kvitteringen?» Spurte Britt.
«Nei, Vi fikk ingen kvittering» svarte sjefen og kona.
Britt tok dem med bort til kassa og spurte den unge niesen sin om hun hadde kvitteringen fra påskeeggforsendelsen. Jenta gikk bak til posten og lette i en boks, omsider fant hun kvitteringen. Her er den sa hun og ga den til Britt. På kvitteringen stod det at sendingen totalt hadde veid 12 kg, vekt ca. 1,4 kg per pakke og at porto på totalt 246 kroner var betalt, sendingen var datert 31.04.2020 og viste sporingsnummer 888777543.
Britt ga kvitteringen til sjefen og kona og sa at «denne kan dere vise til posten så kan de hjelpe dere med å spore sendingen.»
De kjørte til posten som hadde et kontor i byen og snakket med en hyggelig mann som ville hjelpe. Han tok imot kvitteringen og kikket opp på dem. «Dette kan ikke jeg spore opp for dere» sa han.
