Mange foreldre er opptatt av at barna bruker for mye tid på å spille videospill. Det kan allikevel være noe positivt knyttet til spill. Videospill gir mange fordeler som kan brukes til utdanning. De fordelene kan hjelpe elevene med å forbedre deres prestasjoner i skolen og lære viktige ferdigheter. Når man bruker spill og elementer fra spill som belønning som virkemiddel i læring, kalles det spillifisering. Det er tre grunner til at spillifisering er bra for læringen.
- Forbedrer hvordan elevene lærer
- Hjelper elevene å samarbeide med sine klassekamerater
- Øker elevenes interesse for læring.
Det er ingen hemmelighet at mange barn bruker for mye tid på spill. Men hva er så fangende om videospill? Og enda viktigere, hva kan lærere lære av hvordan elevene bruker videospill for å forbedre læring i klasserommet?
Bruk av spillprinsipper til utdanning
Uansett årstrinn, står lærerne overfor utfordringer når det gjelder å motivere elever og påvirke klasseromsadferd. Hver elev lærer forskjellig, kommer fra ulik bakgrunn og har forskjellige interesser. Å lette læringsprosessen og påvirke elevenes atferd er store utfordringer for lærere. Ideen om bruk av spill i læring tar tak i begge disse ved å bruke tre ideer på tvers av klasserommet:
- Tilpassing av vurdering/karakterer
- Endre klasserommets språk
- Endre strukturen i klasserommet
Selv om det har vært mange endringer i vurdering gjennom årene, kan den gamle ideen om å gi tallkarakterer – 1, 2, 3, 4, 5 og 6 – virke begrensende. I stedet for å gi tallkarakterer, kan lærerne lage et poengssystem som gjør det mulig for elevene å samle poeng som bygger opp til en karakter. På denne måten får elevene en liknende opplevelse som når de samler poeng i et videospill.
Siden dagens ungdommer er vant til å få raske tilbakemelding og utmerkelser via spill og sosiale medier, kan lærerne designe leksjoner som tilbyr poeng og priser som motivatorer. Skooler har en unik funksjon kalt SkoolerSkryt som er utformet som et belønningssystem for elever. Læreren kan tildele poeng til elever basert på kriteriene som ble opprettet. Alt læreren må gjøre er å klikke på elevens navn, velge fra en liste over kategorier og tildele poeng til eleven. Denne typen belønningssystem er utformet for å øke studentens motivasjon i aktiviteten.
En annen måte å endre vanlige undervisningsmetoder i en klasse på er å endre språket innholdet presenteres i. Når en lærer står foran en klasse og sier, «vi skal starte et månedslangt forskningsprosjekt», kan øynene rulle og elevene kan raskt miste interessen. Men hva om en lærer informerer klassen om at de skal være med på «å starte en reise for å finne ut hvordan Atlantis-byen var tapt for alltid.» Å presentere materiale på denne måten oppmuntrer elever, da den bygger på ideen om å «gå på et oppdrag» som er vanlig i mange videospill. Konseptet med å bruke en strukturell fortelling til å oppmuntre elever er en sterk motivator.
Bruk av spillifisering kan også ha en stor innvirkning på å motivere elever. Tenk tilbake til din biologitime i videregående skole. Å lære deler av kroppen utenat og om de forskjellige funksjonene til organene, kan være interessant for noen elever men ikke for alle. Hvis en elev har problemer med å huske hvilke organer som gjør hva og de gjør dårlig på en prøve, kan de miste selvtillit og motivasjon til å forbedre seg. Men hva om en biologitime ble gjort om til et eventyr hvor elevene blir forvandlet til miniatyrforskere som må reise i et skip gjennom en kropp for å finne kilden til en infeksjon? Et slikt scenario hjelper elevene å navigere i menneskekroppen, akkurat som om elever hadde spilt et online spill.
Hvorfor så stort fokus på spillifisering?
Det er mange fordeler som kan oppnås ved bruk av spill som grunnlag for undervisning:
• Elevene får eierskap til sin læring
• Muligheter for arbeid med identiteter ved å kunne være flere alternative personas
• Frihet til å mislykkes og prøve igjen uten negative konsekvenser
• Sjanser til å øke glede i klasserommet
• Muligheter for å dele opp instruksjoner i mindre deler
• Læring blir synlig
• Gjør det enkelt å jobbe med oppgaver
• Inspirerer elever til å oppdage egne motivatorer for læring
• Motiverer elever med dysleksi, med lav grad av motivasjon
I boken Reality is Broken: Why Games Make Us Better and How They Can Change the World, sier spilldesigneren Jane McGonigal at «Et spill er en mulighet til å fokusere vår energi med optimisme på noe vi er gode til (eller blir bedre på) og ha det gøy.
For noen kan det være vanskelig å tro på ideen om at dataspill er gunstig for barn. Men ideene bak et vellykket videospill kan faktisk skape et mer kreativt og fristende klasserom. Å benytte seg av elevenes evne til å spille og koble den mot læring kan hjelpe lærerne til å motivere sine elever, øke samarbeidet og utnytte historiefortelling til å forbedre læringsprosessen. Det som er like interessant er at disse ferdighetene kan også brukes etter avsluttet skolegang i en fremtidig karriere.
